Skroget et laget i
ferrosement etter tegninger av en Colin Archer losskøyte
Den ble bygget som
halvfabrikata på et verft i Bergen ca. 1975
LENGDE
BREDDE
DYPGÅENDE
VEKT
34 fot
330 cm.
180 cm.
9000 kg. ++
Jeg har hentet
råd fra forskjellige steder ang. restaurering av skroget.
De viktigste
har vært Norcem,og Sika
Norge.
Klikk på navnene for å se deres anbefalinger/sider.'
Alle bilder kan
klikkes på for å se dem i stor utgave
Når dekket var
fjernet viste det seg at esingen var hevet/bygget på ca. 15
cm. På innsiden var det ikke lagt på ferrosement, slik at armeringen
hadde rustet.
Dette var et
problem som måtte løses på en god og grundig måte for å stoppe
videre rust, samt oppsprekking av selve skroget.
Det forskales på begges
sider og så støper vi en ny kant rundt hele båten.
Vi har hakket vekk løs
puss, samt skrapet og pusset vekk all rust på armeringsjernene.
I tillegg er armeringsjernet sandblåst
Armeringsjernet og betongen
settes inn med Sika Monotop 610. Dette hindrer korrusjon og
bedrer heften for videre reparasjon
Innvendig settes hele skroget inn med
Sika Monotop 610 for å stoppe tendenser til rust, samt for å
gi en god heft for montering av innredning etc.
Her har min beste støttespiller Andrè
startet med kanten rundt der dekksbjelkene skal festes.
Større eller mindre skader i skroget
er det mange av. Disse har kommet pga vanninntrenging i sementen,
som fører til at armeringen ruster, som igjen fører til at det
ytterste puss laget løsner.
I tillegg er det mange lag maling som
må fjernes
Vi fjerner all puss med hammer og meisel,
sandblåser armeringen,
Så settes armeringen/skaden inn med Sika
Monotop 610
Neste operasjon er å sparkle skaden
Skroget renses for maling ved hjelp av
blåselampe og skrape
Hele baugpartiet var for lavt slik at
linjene (springkurven) ble feil. Øverst sees oppstøpet av baugpartiet.
I tillegg var det tidligere montert en
trebjelke opp langs hele baugen for å få båten mest mulig lik
en trebåt. Her er det armert for å støpe dette istedenfor
Her er det hele støpt ferdig. Kun pussing
og sparkling gjenstår.
Ellers på skroget er det også sparklet
og reparert en del skader.
Her er skriget slipt og sparklet gjentatte
ganger med epoxy iblandet mikrofiber. En slitsom, kjedelig og
vanskelig jobb.
Her er skroget grunnet med epoxybasert
grunning. Dette er ikke den endelige grunningen, men ble gjort
for å lettere se ujevnheter. Så er det på´n
igjen med sparkling og sliping.
Skeptisk til ferrosement
skrog ?
Les dette:
”Det finnes et stoff (genus
pulveris) som av naturen bevirker forunderlige ting. Dersom dette pulveret
blandes med kalk og knust stein, gir det ikke bare alminnelige bygninger
stor styrke, men selv murer som er bygget i havet får så stor styrke at
verken strøm eller bølger formår å ødelegge dem.”
Dette skrev Vitruvius i år 25 f.Kr. i sitt verk ”De architura libri
X”. Nesten 2000 år etter står Colosseum i Roma der som bevis på
hvordan antikkens betongkonstruksjoner har bevart sin styrke.
Det første beviset på bruk av betong, har forskerne funnet på en
boplass ved bredden av Donau-elven i det tidligere Jugoslavia. Funnet er
datert til 5600 år f. Kr. Men assyrerne og folket i babylon brukte leire
og bek i sine byggeprosjekter, mens egypterne brukte gips og kalk da de
bygde pyramidene et par tuen år f. Kr. Grekerne brente kalk og romerne
fremstilte pozzolan-sement fra knust vulkansk aske da de støpte sine
storstilte bygg
De dristige konstruksjoner som ble mulige gjennom betongen, ga etter hvert
verden betongmonumenter som operabygget i Sidney og Kennedy-flyplassen i
New York. Betongplattformene i Nordsjøen kan ubeskjedent legges til som
en norsk betongbragd. Våre mange broer, også selvfølgelig. Tunneller,
trapper, tårn og veier,- joda. Endog skulpturer, møbler og
nattklubbinnredninger. Men en tronstol ? Eller et fruktfat ? For ikke å
snakke om en båt ?
Betong kan brukes til så mangt - bare fantasien setter grenser.